Beite-og-skogrydding

Beite og skogrydding, uttak av skog, kratt og busker.  Ta tilbake det gamle kulturlandskapet, og ta det i bruk som beite igjen.

Tomterydding.

Er du interessert i dette ring: 90 70 87 05 – eller send e-post til: post@jordbrukservice.no

Vi har god erfaring med rydding av beite, skogsområder og tomter.Vi fliser opp greiner og kratt med vår fliskutter .  Større stokker kan vi kjøre bort, eller levere hjem til deg, som stokker eller som ferdig kløyvd ved. Det er en fordel om vi kan arbeide minst to mann sammen det er mer effektivt, og du får mer igjen for pengene.

Beite- og skogrydding. Ta det gamle kulturlandskapet tilbake, rydd gjengrodde beiter og se hvor flott og åpent det blir.  Det er mulig å søke om tilskudd til beite – og skogrydding både fra Fylkesmannen og din lokale kommune.  Dette kan vi hjelpe til med.

Se også vår side for kverning av greiner og kratt til flis, samt vår vedmaskin.

Priser – beite- og skogrydding:

  • Mann med motorsag kr 375,- pr. time – inkl bensin, olje etc.
  • Traktor med mann og fliskutter eller vinsj kr 690,- pr. time.
  • Kun fliskutter – kr 1 900,- pr. påbegynt dag.
  • Kun vinsj kr  1 500,- pr. påbegynt dag.
  • Netto pr. 20 dager + 25 % mva.

Beite--og-skogrydding2

Beite--og-skogrydding3

Beite--og-skogrydding4

Beite--og-skogrydding5

 

Landskapselementer under lupen – artikkel fra Skog og Landskap

main description image
Ruvende tre i jordbrukslandskapet. Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap

I rapporten «Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap – status og utvikling» ser forfatteren på forekomst av og endringer i en del utvalgte landskapselementer. Blant elementene som det rapporteres om er frittstående trær, steingjerder, steinrøyser, tun og bygninger, stier og andre ferdselsveier og ulike vannforekomster.

Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap er viktige for landskapsbildet. Elementer som steingjerder og alléer er med på å karakterisere og gi særpreg til landskapene de finnes i, og de skaper variasjon i landskapet. Samtidig kan disse elementene ha betydning som leveområder for en rekke arter.

Fra jordbrukets ståsted er de imidlertid også i enkelte sammenhenger til hindre for effektiv drift og ferdsel, og de bidrar til en oppstykking av jordbruksarealene. Dette gjorde at da jordbruket gjennomgikk en omfattende effektiviseringsprosess noen tiår tilbake i tid ble mange slike landskapselementer fjernet. Det fikk imidlertid en rekke ulike negative konsekvenser, blant annet for ferdselsmuligheter og for artsmangfold. Som et resultat av dette ble det innarbeidet krav knyttet til forvaltning og ivaretakelse av mange av disse elementene. For å følge med på hvorvidt målene nås og tiltakene fungerer ble det også igangsatt overvåking av blant annet landskapselementer.

Flere av landskapselementene er i endring
Nasjonalt sett har det vært en svak økning i lengde av alléer og trerekker, mens solitære trær er mer utsatt. Steingjerder finner vi bare i deler av landet. De får stort sett stå i fred, men nasjonalt sett har vi registrert en svak nedgang. Steinrøyser, som er samlinger av stein ryddet fra den dyrkede marka ofte gjennom svært lang tid viser litt større nedgang på nasjonalt nivå.

Steingjerde

Steingjerder finner vi bare i deler av landet. De får stort sett stå i fred, men nasjonalt sett har vi registrert en svak nedgang. Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap

Størrelse på tun og antall bygninger varierer over landet. De største tunene finner vi i Akershus og Østfold. Tun tenderer til å bli større over tid, og en vesentlig del av dette nye tunarealet kommer fra jordbruksareal. Antall bygninger i jordbrukets kulturlandskap økte med 6 prosent over 5 år, men det er bebyggelse utenfor tun som bidrar mest til denne økningen.

Det skjer ganske store endringer med åkerholmer. Også forekomst av smale linjer med vegetasjon mellom jordstykkene reduseres. I tillegg er antall av de store steinblokkene som vi typisk finner i jordbruksarealet i enkelte deler av landet, redusert med 13 prosent. Konklusjonen her er at jordbruksarealet som er i drift som fulldyrka jord er i ferd med å bli mindre oppstykket. En videre utvikling i denne retningen kan være bra for effektiv drift av arealene, men det er derimot mindre ønskelig med hensyn til biologisk mangfold og et variert jordbrukslandskap.

Til tross for et noe mindre oppstykket jordbrukslandskap, blir vann mer synlig i jordbrukslandskapet. Dette er også en ønsket utvikling, som er søkt fremmet gjennom krav om bevaring av åpne vannveier. Det er også fremmet gjennom regionale miljøvirkemidler, spesielt SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket).

Åkerholme

Åkerholmer bidrar til å dele opp jordbrukslandskapet, og kan være til hinder for effektiv drift. Men åkerholmer er også leveområder for arter som liker seg i kantsonen, eller på mer marginale arealer og de er med på å skape variasjon i landskapet. Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap

Flere grunner til å bevare ikke-dyrkede områder.

Internasjonale studier har vist hvor viktig ikke-dyrkede områder, som smale teigdeler og lignende, er for naturlige fiender av skadegjørere på åkervekster. Enkelte landskapslementer representerer også en slags historisk forbindelse bakover i tid. Eksempler er gamle veifar som forteller om en annen form for ferdsel eller rydningsrøyser som forteller om det tunge arbeidet med å dyrke opp jorda. Det er videre slik at mange av disse elementene har betydning for muligheter for rekreasjon og friluftsliv i landskapet, for eksempel kan smale vegetasjonslinjer og rekker med trær bidra til å gjøre det mulig å ta seg frem i åkerlandskapet. I tillegg representerer de fleste av disse landskapselementene viktige leveområder for en rekke ulike arter.

En anerkjennelse av de mange funksjonene disse ikke-dyrkede elementene kan ha kommer for eksempel til syne gjennom at det er strenge regler knyttet til å endre dem i dagens jordbrukslandskap. Dette er også med på å gjøre dem relevante i overvåkingen av jordbrukets kulturlandskap, og bakgrunnen for at vi ønsker å fokusere spesielt på dem i denne rapporten.

Viktigste virkemiddel for å bevare
Miljøkravene som er knyttet til utbetaling av det nasjonale areal- og kulturlandskapstilskuddet er trolig det viktigste virkemidlet for å ta vare på mange av elementene i jordbrukslandskapet. Miljøkravene omfatter alt tilskuddsberettiget areal, og hovedprinsippet er at for å oppnå areal- og kulturlandskapstilskudd er det ikke anledning til å foreta større endringer eller inngrep i kulturlandskapet. Jordbrukets kulturlandskap er en viktig kilde til miljøgoder og er dessuten hverdagslandskapet til veldig mange mennesker. Forvaltningen av dette landskapet – og elementene i det – er derved viktige.